To passasjerer forsøkte å kreve renter i tillegg til kompensasjon som allerede var utbetalt for en forsinket flyreise. Kjernen i saken var om passasjerenes representant hadde meldt kravet korrekt i henhold til den norske renteloven.
Passivitet ble avgjørende
Lagmannsretten kom frem til at kravet ikke oppfylte kravene i renteloven. Representanten hadde sendt henvendelsen til en generell e-postadresse i stedet for å bruke flyselskapets angitte tilbakemeldinsskjema. Retten la vekt på at flyselskapet aldri hadde samtykket til å motta krav via den aktuelle e-posten.
I tillegg hadde ikke representanten reagert på flyselskapets automatiske svar, som viste til et onlineformular. Retten vurderte at representanten hadde vært passiv, noe som var årsaken til at saken trakk ut. Flyselskapet ble derfor frifunnet for rentekravet og tilkjent saksomkostninger. Det var altså passasjerene som måtte betale.
iuno mener
Saken viser at passasjerer og deres representanter ikke kan kreve renter dersom kravet ikke meldes korrekt og de forholder seg passive etterpå. iuno anbefaler at flyselskap kommuniserer tydelig hvor og hvordan krav skal sendes. På den måten kan selskapene beskytte seg mot rentekrav.
[Borgarting lagmannsretts dom av 11. mai 2024 i sak LB-2023-181690]