En sykepleier med 20 års erfaring utførte både kliniske og administrative oppgaver i en omsorgsbolig. Under en konfrontasjon slo han en bruker i ansiktet, noe som førte til at han ble avskjediget. Vi har tidligere skrevet om saken da lagmannsretten vurderte avskjeden som ulovlig her.
Høyesterett kom til at avskjeden var lovlig. Alvoret i handlingen undergravde tilliten i arbeidsforholdet i en slik grad at omplassering ikke lenger var realistisk. Lagmannsretten hadde derimot ment at virksomheten burde vurdert omplassering til en ren administrativ stilling, med vekt på sykepleierens lange erfaring, historikk uten merknader og delvis administrative oppgaver.
iuno mener
Dommen gir en viktig avklaring av grensene på virksomhetens omplasseringsplikt. Virksomheter er som utgangspunkt forpliktet til å vurdere muligheten for å omplassere medarbeideren til andre passende stillinger som del av oppsigelsesprosessen. Denne plikten er ikke absolutt; den må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og når et pliktbrudd er så alvorlig at tilliten brytes, er fortsatt arbeidsforhold ikke lenger realistisk. I slike tilfeller kan avskjed være den eneste løsningen.
iuno anbefaler at virksomheter fortsatt tar omplasseringsplikten på alvor i alle oppsigelsessaker. Å gjennomføre en omplasseringsvurdering bør fremdeles være det generelle utgangspunktet. Et tydelig rammeverk for hvordan disse vurderingene skal håndteres bidrar til forutsigbarhet og viser at alternativer ble vurdert før den endelige beslutningen.
[Høyesteretts dom av 5. september 2025 i sak HR-2025-1687-A]