En sykepleier hadde i 20 år hatt både kliniske og administrative oppgaver ved en omsorgsbolig i Norge. En dag, under en konfrontasjon, slo han en bruker i ansiktet for å unngå å bli spyttet på. Som reaksjon ble han avskjediget. På grunn av denne handlingen ble ingen alternative løsninger vurdert før oppsigelsen.
Lagmannsretten konkluderte med at arbeidstakerens handling ikke var alvorlig nok til å tilsidesette virksomhetens omplasseringsplikt.
Det var derfor usaklig å si ham opp uten først å vurdere om han kunne fortsette i en alternativ stilling. Ettersom nesten halvparten av arbeidet hans allerede var administrativt, uten kontakt med brukerne, ville det ha vært rimelig å omplassere ham til en ren administrativ rolle. Lagmannsretten la vekt på at det i løpet av hans mange år i stillingen ikke hadde vært noen tidligere disiplinærsaker.
Saken er nå anket til Høyesterett, som skal ta stilling til om omplasseringsplikten fortsatt gjaldt til tross for medarbeiderens handling.
iuno mener
Virksomheter er underlagt en generell plikt til å vurdere omplassering som del av oppsigelsesprosessen. Det finnes imidlertid unntak, blant annet når tilliten er brutt i en slik grad at det ikke med rimelighet kan kreves omplassering. Høyesterett skal nå ta stilling til om det foreligger en plikt til å vurdere omfanget av omplasseringsplikten.
iuno anbefaler generelt at virksomheter har klare prosedyrer for å oppfylle plikten til å vurdere omplassering. Riktig dokumentasjon reduserer risikoen for søksmål, og viser at alle rimelige alternativer ble vurdert før en endelig beslutning ble tatt.
Vi følger saken nøye og vil komme med oppdateringer ved nye utviklinger.
[Hålogaland lagmannsretts dom av 4. desember 2024 i sak LH-2024-87408]