Tre bud hadde jobbet for en matleveringsplattform periodevis over to til fem år, hvor to var selvstendige oppdragstakere og én var frilanser.
Lagmannsretten slo fast at ingen av de tre budene var arbeidstakere. I den forbindelse understreket retten at alle tre:
- Fritt kunne ta og avslå oppdrag gjennom appen
- Var ansvarlige for resultatet av sine tjenester
- Generelt hadde ansvar for eget arbeidsutstyr
- Stod fritt til å påta seg annet arbeid uten begrensninger
Samtidig var det enkelte elementer som talte for arbeidstakerstatus. For eksempel utførte budene tjenestene personlig. Et annet eksempel var at arbeidet ble fordelt og styrt på ulike måter gjennom appen. Disse elementene var imidlertid ikke tilstrekkelige til å utløse arbeidstakerstatus etter en helhetsvurdering.
iuno mener
Feilklassifisering kan være kostbart, da det utløser ulike rettigheter og plikter. Etter hvert som plattformarbeid blir stadig mer populært, reises spørsmålet oftere. Denne saken er et godt eksempel på de ulike elementene som spiller inn ved vurderingen av riktig klassifisering. Den viser også at de faktiske forholdene er avgjørende, ikke den statusen som er definert i kontrakten.
iuno anbefaler at virksomheter er oppmerksomme på risikoen for feilklassifisering når de benytter seg av selvstendige oppdragstakere. Utgangspunktet er at et arbeidsforhold anses etablert, med mindre det motsatte er bevist. På denne måten er det norske regelverket allerede i tråd med «presumpsjonsregelen» som er omtalt i de kommende EU-reglene om plattformarbeidere.
Saken vil trolig ende opp i Høyesterett. Vi følger utviklingen nøye.
[Borgarting lagmannsrett dom av 24 februar 2026 i sak LB-2025-94406]